1900-Tallet

By halbor
  • Samfunnsendringer og språkutvikling

    Samfunnsendringer og språkutvikling
    På mage måter var det et nytt samfunn som vokste fram i de første tiårene på 1900-tallet. Industrialiseringen førte til en folkeflytting fra landsbygda til byene, og særlig til byene på Østlandet. Arbeiderklassen vokste og fikk etter hvert mer politisk makt. alt dette førte til at på langtidssikt var bogspråget forandret på langtids sikt.
    Øyvind Andersen MFL, 2013
  • Ut av Unionen

    Ut av Unionen
    Norge gikk ut av unionen med Sverige, og etter en folke avstemning vart landet et kongedømme. Utnyttelse av fossekraft ga muligheter for utvikling av storindustri. tilflyttingen til storbyer økte og arbeiderbevegelsen, som hadde sterk framgang, kjempet for allmenn stemmerett og for sosial reformen.
    Øyvind Andresen mfl. 2013
  • Språket på 1900tallet

    Språket på 1900tallet
    I 1905 hadde Norge to offisielle skriftspråk i landet, det ene var landsmålet (senere kaldt nynorsk), og det andre vart kaldt ``det almindelige bogsprog eller Rigsmaal (sener kaldt bokmål). Bokmålet da var veldig likt dansk, noe som gjorde at de måtte fortsette å fornorske dansken, Moltke Moe og sønn av Jørgen Moe tokk opp arven etter Knud Knudsen, med å samle inn eventyr, ballader og sagn.
    Øyvind Andersen MFL, 2013
  • Hardekonsonanter erstatter bløtekonsonanter

    Språkreformen i 1907, som bare gjaldt riksmålet, viste at bruddet med dansk rettskriving var endelig. de harde konsonantene vart innført i mange ord i stedet for bløde konsonantene. setningen ``jeg løb ud paa garden efter en kage`` vart til ``jeg løp ut paa gaten efter en kake. I tillegg vart noen valgfrie former innført, og i formverket vart det også foretatt endringer, for eksempel Hester avløste Heste, Kastet av løste Kastede.
    Øyvind Andersen MFL, 2013
  • Nærmeretalemålet

    Reformen i 1917 tok for seg både riksmålet og landsmålet og landsmålet og vurderte de to språkformene i sammenheng. Den videreførte arbeidet med å føre riksmålet nærmere norsk talemål. arbeidet med å innføre de harde konsonantene fortsatte. det vart innført A-endinger i bestemtform i flere ho skjønnsord, for eksempel kua, gjeta og Kasta.
  • Økonomiskekriser fra 1920-1930-tallet

    Økonomiskekriser fra 1920-1930-tallet
    I 1920-30tallet vart landet ramma av økonomiske kriser. De førte til store og langvarige arbeidskonflikter, med arbeidsledighet, lite penger blant folk, lønnsreduksjon og tvangsauksjoner. Ytterliggående politiske tanker til venstre og høgre på den politiske skalaen fikk grobunn.
    Øyvind Andersen MFL, 2013
  • Tysk okkupering 1940-1945

    Tysk okkupering 1940-1945
    I 1940 okkuperte Tyskerne, Norge i 5år. Vidkun Quisling og hans parti prøvde å nazifisere det norske samfunnet, men nordmennene holdt stand mot nazismen. og etter krigen må lande bygges opp at.
    Øyvind Andersen MFL, 2013