Mediehistorie MYP 3B

Postverket startet

1647

I 1647 startet det norske postverket.

Starten av norsk mediehistorie

1660

1660 startet den norske mediehistorie. Da kom de første avisene, og trykkmaskinen til Norge.

Den lesende offentligheten 1660–1814

Period: 1660 to 1814

Den lesende offentligheten er på en måte starten på hele mediehistorie. Innenfor denne perioden kom både avisen, trykkmaskinen og til og med vår helt egen grunnlov. I tillegg økte leseferdighetene i Norge.

Økte leseferdigheter

1700

På 1700 tallet økte leseferdighetene i Norge og de fleste kunne lese fortere enn fra før av

Første norske avis

1763

1763 kom den første norske avisen ut i Norge.

Sensueren blir opphevet

1770

Boktrykkere måtte før ha kongelig tillatelse, og aviser ble utgitt etter kongens godkjenning. Da sensuren i Danmark-Norge ble opphevet i 1770, fødtes den frie offentlige debatten. Det var Johann Friedrich Struensee som opphevet sensuren og innførte trykkefrihet.

Hallo grunnlov

1814

I 1814 fikk vi vår egen grunnlov. Der sto det blant annet at i Norge skal det være menneskerettigheter, maktfordeling og folkesuverenitet. Menneskerettigheter er for eksempel ytringsfrihet og rettssikkerhet. Prinsippet om trykkefrihet ble skrevet inn i den norske Grunnloven av 1814, der det i § 100 heter: "Trykkefrihed bør finde sted." 1814 er derfor et viktig skille i norsk mediehistorie.

Flere norske aviser

1814

I tiårene etter 1814 ble avisene en viktig arena for den offentlige debatten. Før leste folk i Norge danske aviser, men i denne epoken ble det etablert flere norske aviser.

Den politiske offentligheten 1814–1850

Period: 1814 to 1850

Fra tidsperioden 1814-1850 skjedde det mange viktige hendelser. Vi fikk blant annet morgenbladet, vi ble delt inn i flere kommuner, og vi fikk flere forskjellige aviser.

Morgenbladet

1819

1819 kom det første norske morgenbladet ut som den første dagsavisen. Det er de avisene som skulle komme inn i butikken hver eneste dag

Illustrerte blader

1830

I 1830-årene dukket de første illustrerte bladene opp.

Formannskapsloven

1837

I 1837 ble formannskapsloven vedtatt og Norge ble delt inn i flere kommuner.

Fiske og landbruk

1850

I 1850 var Norge fremdeles et førindustrielt samfunn, med befolkningen var knyttet til fiske og landbruk.

Den store tekniske revolusjonen 1850–1920

Period: 1850 to 1920

Teknisk utvikling gjorde at mange nye medier vokste fram på slutten av 1800-tallet. Filmen ble det andre store massemediet ved siden av avisen. Mange nye aviser oppsto som talerør for de politiske partiene, både nasjonalt og regionalt.

Ny skolelov

1860

En ny skolelov i 1860- tallet gjorde at barn og ungdom skulle være klar for verden utenfor. Det var ikke lenger bare kristendom som ble lært bort.

Parlamentarismen

1884

I 1884 ble parlamentarismen innført i Norge. Parlamentarisme innebærer at et flertall i Stortinget kan felle regjeringen. Produksjon og distribusjon av massemedier var sammen med leseopplæring viktige forutsetninger for utvikling av det moderne norske demokratiet i perioden 1850–1920.

Politiske partier

1884

I 1880-årene ble det etablert politiske partier som støttet ulike regjeringsalternativer. Først ut var Venstre og Høyre i 1884, deretter Arbeiderpartiet i 1887 og Bondepartiet i 1920.

Kinematografen

1885

Kinematografen, som var et system for visning av film, ble utviklet av franskmennene Auguste og Louis Lumière i 1885.

Narvesen

1890

I 1890- årene etablerte J.B. Narvesen kiosker på jernbanestasjoner. Kioskene heter Narvesen og selger aviser, drikker og mer til de reisende.

Filmen kommer

1890

Ny teknologi gjorde det etter hvert mulig å framvise "levende bilder". Filmen ble det andre store massemediet på slutten av 1800-tallet og etablerte seg raskt som et sentralt underholdningsmedium.

Radioen

1920

Radioen ble funnet opp på 1920 tallet.

Mediene i massesamfunnets tidsalder 1920–1950

Period: 1920 to 1950

Det tredje norske massemediet, radioen, ble etablert i 1920-åra. Radioen samlet det norske folk og var et viktig medium i gjenreisingstida etter krigen. Reklame var en viktig økonomisk forutsetning for utviklingen av moderne massemedier som aviser, tidsskrifter, kino og radio.

Flere fikk radio

1940

I 1940 hadde halvparten av alle hus en radio.

Dreiningen mot det visuelle 1950–1960

Period: 1950 to 1960

De hadde fire store massemedier. Radio, kino, ukeblad og aviser utviklet seg veldig raskt. De kunne se nyheter på kino.
Ukebladene ble det fjerde store massemediet i Norge. I 1953 ble mellom 200 000 og 300 000 tegneserieblader solgt i Norge hver uke. Overgang til firefargetrykk gjorde tegneserieheftene mer innbydende. På 50-tallet ble bildene viktige blikkfang på avisenes forsider sammen med overskrifter og ingresser.

Tegneserier

1953

I 1953 ble mellom 200 000 og 300 000 tegneserieblader solgt i Norge hver uke. Overgang til firefargetrykk gjorde tegneserieheftene mer innbydende.

Fjernsynet kom

1960

I 1960 kom fjernsynet. Fjernsynet ble det femte store massemediet i Norge. Etter at mange valgte fjernsyn ovenfor radio på kveldene, måtte de omstille seg fullstendig. Da valgte de å ruste opp sendinger på andre tider i døgnet.

Det norske system i senit 1960–1980

Period: 1960 to 1980

Fjernsynet ble det femte store massemediet i Norge. Fjernsynet hadde stor tiltrekningskraft og overtok etter hvert avisenes rolle som den viktigste arenaen for politisk debatt. Myndighetene innførte støtteordninger for å sikre mediemangfold.

Internett kommer

1969

Internett kom til verden i 1969

NRK

1975

Nrk kom på tv i 1975

Nye medier

1980

De store tekniske framskrittene gjorde at mange nye medier vokste fram i denne perioden. Eksempler er telegrafen, telefonen, grammofonen og fotografiet.

Nye kanaler

1980

I 1980 kom det nye kanaler på tv og radio som ble en stor konkurrent til NRK. Konkurrenten ble TV 2, P4, VG og Dagbladet.

Det store hamskiftet 1980–2000

Period: 1980 to 2000

På slutten av 1900-tallet ble medieutviklingen styrt av den frie markedsøkonomien. Monopolet på kringkasting ble opphevet, og nye kanaler som TV 2 og P4 ble etablert. Avisene ble fristilt politisk og tabloidavisene vokste sterkt.

Nærradioen vil tjene penger

1985

I 1985 aksjonerte nærradioen for å få lov til å tjene penger på reklamer.

Aviser partipolitiske uavhengige

1990

I 1990 fikk avisene som målsetting å være partipolitisk uavhengige.

God Morgen Norge

1992

I 1992 var TV 2- programmet God Morgen Norge veldig populært.

Over til personlige medier 2000–2021

Period: 2000 to 2021

I det første tiåret på 2000-tallet ble personlige medier mer populær. Internett og telefoner slo gjennom for fullt i den perioden. På internettet fikk alle muligheten til å poste og ikke bare de profesjonelle. Noen folk begynte også å spre usanne nyheter får å påvirke demokratiske valg eller viktige beslutninger. Slikt usant informasjon ble spredt rundt i ekkokamre i sosiale medier.

Instagram

2010

I 2010 ble instagram lansert på android og ios.

Snapchat

2011

I 2011 ble det snapchat utgitt.