1901595

Norge i etterkrigstiden

  • Period: to

    Arbeiderpartiets storhetstid - ettpartistaten

    Arbeiderpartiet holder seg veldig stødig og har flertall av mandater og har dannet flertallsregjering fra 1945 til 1965, dette har i senere tid blitt kalt ettpartistaten.
  • Period: to

    Nøysomhetens periode

    Ville denne økonomiske veksten vare? Man var redd for et tilbakeslag, man er forsiktig med pengebruken. Det er fortsatt restriksjoner på ulike varer. Dette blir gjerne kalt nøysomhetens periode.
  • Frigjøringsdagen

    Frigjøringsdagen
    Tyske tropper overgir seg natten mellom 8. og 9. mai.
  • Kong Haakon kommer tilbake

    Kong Haakon kommer tilbake
    Og den 7. juni, på dagen fem år etter at han forlot Norge, gikk kong Haakon i land på Honnørbrygga i Oslo.
  • FN blir stiftet

    FN blir stiftet
    Norge hadde en brobyggerrolle mellom øst og vest med FN. Og den første generalsekretæren var norsk Øystein Lie. Når den kalde krigen begynte å utvikle seg vender Norge seg mer mot NATO.
  • NATO blir stiftet

    NATO blir stiftet
    NATO – ble opprettet ved starten av den kalde krigen for å sørge for et kollektivt forsvar mot det kommunistiske Sovjetunionen. Norge var i begynnelsen det eneste NATO landet som hadde grense til fienden. Norsk sikkerhetspolitikk har to hovedpunkter, der den første er avskrekke, som er basert på eget forsvar og NATO medlemskap. Det andre hovedpunktet er beroligelse som er styrt av selvpålagte restriksjoner, som for eksempel at vi ikke har amerikanske atomvåpen rettet mot Sovjet på Norsk jord.
  • Period: to

    Optimismens tiår

    Nå har denne økonomiske veksten vart lenge og man er optimistiske og 60-tallet blir kalt optimismens tiår. Man diskuterer hvor stor egentlig denne veksten bli og hvordan skal godene og byrdene fordeles. Det ble innført skatt på forbruk og inntekt. 1970 ble merverdiavgiften 20%, denne vare bare på 1% i 1945.
  • Kings Bay

    Kings Bay
    Kings Bay – en gruve på Svalbard. Det skjer en ulykke her der mange gruvearbeidere dør. Det er staten som eier denne gruven, blant flere andre gruver, og ble etter dette kritisert for å ha for lite sikkerhet. Det ble reist mistillitsforslag mot regjering Gerhardsen for mangel på sikkerhet og det kom inn en høyreregjering med John Lyng. Denne regjeringen ble det også stilt mistillitsforslag og ble felt etter tre uker og Gerhardsens regjering kom inn igjen.
  • Oljefunn

    Det ble funnet olje i 1969 og gjorde den økonomiske veksten som allerede holdt på til å skje enda kjappere. Det tok en stund før overskuddet ble så stort at man ikke turte å bruke det og startet derfor opp Oljefondet i 1996. I 2019 var verdien på ca. 10 000 milliarder.
  • Period: to

    Den nye usikkerheten

    70- og 80-tallet – kalles den nye usikkerheten som handler om at optimismen om at vi skulle ha økonomisk vekst hvert år kanskje ikke er riktig.
  • Nei til EU

    Nei til EU
    Første folkeavstemning om medlemskap i EU i 1972. Avstemningen resulterte i NEI.
  • Period: to

    Høyrebølgen

    Høyrebølgen er betegnelsen på en periode på om lag ti år fra 1975, da partiet Høyre opplevde sterk vekst, samtidig som norsk politikk og norske velgere mer allment lot til å bevege seg mot høyresiden. Høyrebølgen er representert og innledet med partiet høyre og Kåre Willoch i 1981. Vi går fra en aktiv stat til en mer passiv stat med mer privateid. Det er mindre stat og statlig engasjement og mer liberalisering. Dette skjedde også internasjonalt, både i Storbritannia og USA.
  • Den kalde krigen er over

    Den kalde krigen er over
    Sovjet blir oppløst og den kalde krigen som har holdt på i mange tiår er over i 1991.
  • Nei til EU

    Nei til EU
    Andre folkeavstemning om medlemskap i EU i 1994. Avstemningen resulterte i NEI.
  • EØS-avtalen

    Tredde i kraft 1.1.1994. Avtalen om det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) er en folkerettslig avtale mellom EU, EUs medlemsstater og de tre EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge. Avtalen gjør de tre EFTA-landene til assosierte medlemmer av EUs indre marked. Mens parter i tradisjonelle frihandelsavtaler får ulike varianter av adgang til hverandres hjemmemarkeder, gjør EØS-avtalen de tre EFTA-landene til en del av EUs indre marked.