Norsk språkhistorie (moderne tid)

By Maria Stray

  • 1878: Undervisning på barnas talespråk - Vedtak.

    "Undervisningen i Almueskolen bør saavidt muligt meddeles paa Børnenes eget Talesprog». (Otnes s. 151)

  • 1885: Jamstillingvedtaket. To off. skriftspråk.

    • åpnet veien for Ivar Aasens landsmål som opplæringsmål i skolen.

  • 1890-tallet: landsmålet blir (litt) tatt i bruk som opplæringsmål

  • 1892

    Landsmålet blir godkjent som opplæringsmål i skolen.

  • 1893: Departementet tillater nye skrivemåter brukt, harde konsonanter og kortformer.

  • 1901: Landsmålsreform

    • Hægstad-normalen:
      En forsiktig justering av Aasen-normalen.
    • Midlandsnormalen:
      En sidenormal og en parentes i språkhistorien.

  • 1907 Reform: riksmål

    Reform: bokmål («Riksmål»)
    - Dansk skriftspråktradisjon faller bort
    - Vi får harde konsonanter

  • 1917 Reform: riksmål og landsmål

    Valgfriheten øker.
    Vi får:
    - Doble konsonanter i utlyd (eks: slipp, hatt, takk). Etymologiske prinsipper.
    - Dobbel konsonant ble viktig for å skille betydningen av ord (parkonsonanter: slip/slipp)
    - Stum d sløyfes i en del ord
    - Valgfrie former
    - Valgfritt a-mål og i-mål (nynorsk) Resultat av reformen:
    Riksmål: obligatoriske former fungerer godt, frie former blir fiasko. (Skaper forvirring?)
    Landsmål: Stort sett suksess.

  • 1929: Bokmål og nynorsk, ikke landsmål og riksmål

    Målformene endrer navn

  • 1938 Reform: bokmål og nynorsk

    Bokmål:
    - Innfører former som var uvante: obligatoriske diftonger (einer, geit) og obligatoriske a-former i mer enn tusen ord (høna, bjørka)
    - En katastrofe for tilnærmingspolitikken
    Nynorsk:
    - A-endinger blir hovedform, i-endinger - tilsidesatt
    - Kløyvd-infinitiv og a-infinitiv - sideformer
    Resultat
    BM:
    - Voldsomme reaksjoner i: skolen, Riksmålsbevegelsen
    -> foreldreaksjonen mot samnorsk
    - Skolestyret i Oslo vedtar innførelse av de radikale bokmålsformene i de nye lesebøkene for skolen

  • 1959 Reform: Læreboknormal + talemålsreform

    Læreboknormal + den eneste talemålsreformen: omfatter tall: femtito ikke toogfemti.

  • 1982 Reform: Endringer i bokmål. Noen utestengte former blir tillatt

  • 2002 Reform: Tilnærmingsparagrafen avskaffes

  • 2005 Reform: bokmål. Flere utestengte former blir igjen tillatt

  • 2012 Reform: nynorsk. Valgfriheten innskrenkes