Språkhistorie

By hansim
  • 1350

    Svartedauden

    Stor del av befolkninga døde og inkludert alle som kunne lese og skrive. Da hadde ikke Norge lengre et skriftspråk fordi det var ingen som kunne det.
    Alt gikk på folkemunne, Norge ble lett "bytte" for Danmark og Sverige
    Danmark vant og derfor ble mye av språket dansk
  • Period: to

    Knud Knudsen

  • Ivar Aasen

    Ørsta på Sunnmøre
    Språkforsker og dikter
    Fant ut: fellestrekk mellom dialekter og det gamle norrøne skriftspråk
    Nytt skriftspråk bygd på talemåte
    Ble omgangskolelærer når han var 18 år, Huslærer når han var 20
    Takket nei til praivatundervisning, han ville lære seg.
    Det skulle komme til gode for bondestanden, den standen han tilhørte

  • Norges Grunnlov

    Uavhengig av Danmark
    Får egen grunnlov
    Tanke om at nasjon bør ha eget språk
    Norges grunnlov er skrevet på dansk

  • Om norsk språgreformation(Wergeland)

    Ga ut hovedsynet for at man skulle fornorske dansken
    Fornorska i egen diktning
    Og mente det skulle være norsk og ikke dansk i teatrene

  • Asbjørnsen og Moe

    Samler og skriver ned norske eventyr
    Skrive eventyr fra norsk folkespråk til dansk ble ikke riktig
    Var med å fornorske

  • Det norske folkesprogs gramatikk(Aasen)

    Ivar Aasen ga ut ordbøker, grammatik og eksempelbok som viser hvordan landsmålet kan brukes.

  • Landsmaal

    Ivar Aasen grammatikk, ordbok og eksempel bok på hvordan landsmålet kan brukes
    Dannet grunnlaget for nynorsk

  • Ordbog over det norske folkesprog

    Ordbok skrevet av Ivar Aasen
    Innsamling av norsk talemål og boka er skrevet på dansk

  • Riksmaal

    Knud Knudsen gir ut bøker om hvordan fornorske dansken
    Danner grunnlaget for bokmålet.

  • Skole

    Elever og lærere kunne bruke eget talemål i undervisning og ikke dansk
    Knud Knudsen arbeidet for vedtaket
    Ville hjelpe for pedagogiske problemer
    Norsk talemål ville få høyere status

  • Jamstillingsvedtaket

    Riksmål og Landsmål ble likestilt
    Lære begge deler
    Stor seier for Aasen

  • Målparagrafen

    Skolekretsen kunne velge om de ville bruke landsmål eller riksmål

  • Noregs Målag

    Ble stiftet i Kristiania for å fremme norges mållag

  • Riksmålforbundet

    Norsk språkpolitik organisasjon
    Jobber for å fremheve riksmål

  • Rettskrivningsreform

    Riksmålet endrer seg fra å være hovedsaklig dansk til hovedsaklig norsk.
    Det viktiste i 1907-reformen var at de "harde" konsonantene p,t og k ble innført i stedet for de "bløte" b,d og g i en hel del ord. Nå skulle en for eksempel skrive "løpe ut paa gaten efter en kake" mot tidligere "løb ud paa gaden efter en kage"

  • Rettskrivningsreform

    Tok ytterlig et steg i norsk retning.
    Reglene for harde konsonanter, dobbelkonsonant i utlyd og flertallsbøying av substantiver ble langt på vei gjennomført slik vi har dem i dag. Skrivemåter me ll og nn ble innført i mange ord som hadde hatt ld og nd.
    Æ ble skiftet ut med e

  • Bokmål og Nynorsk

    Fra riksmål og landsmål til nynorsk og bokmål

  • Rettskrivningsreform

    Fikk enmengde enkeltord i bokmålsform som lå nærmere dialektene og nynorsk. Diftongene ble innført.
    Innføringen av obligatorisk hunnkjønnsendelse -a i over tusen ord.

  • Øverland, Foreldreaksjon mot samnorsk, læreboknormal

  • Period: to

    boka

  • Period: to

    heihei

  • rettskrivning

    for første gang siden 1981 ny rettskivningsreform i bokmål og nynorsk
    I bokmål tatt hensyn til det utbredte språketbruken
    Nynorsken ble i hovedsak uendret, ingen grunnlag for å endre

  • Ny rettskrivning i nynorsk

    Lettere å bøye ord
    Færre bøyningsformer

  • Idag

    Uenige i Norge, engelsk er blitt stor del av språket
    Burde vi bytte til engelsk eller beholde tradisjonen
    Innvandre har vanskelig for å lære Norsk, og må bruke engelsk