-
13 koloniene
Ble etablert i perioden fra 1607 til 1732- Virginia/Jamestown: 1607
- Massachusetts: 1620
- New Hampshire: 1623
- Maryland: 1632-1634
- Connecticut: 1636
- Rhode Island: 1636
- Delaware: 1638
- North Carolina: 1663
- South Carolina: 1663
- New York: 1664
- New Jersey: 1665
- Pennsylvania: 1681
- Georgia: 1732
-
Ludvig den 14 (Solkongen)
Fra 1643 til 1715 -
Period: to
Amerikanske og franske revolusjonen
-
Spredte franske kolonier
Hovedsaklig øst i Canada, også noen i Lousiana, Illinous og Missouri. -
Ludvig den 15
Regjerte fra 1715 til 1774 -
Period: to
Opplysningstiden
-
Maktfordelingsprinsippet
-
Franske kolonier vokser
-
Krig mellom franske og britiske kolonier
Fra 1756 til 1763 brøt det ut krig mellom britiske og franske kolonister om områder rundt de store innsjøene i Nord-Amerika. Det førte til en internasjonal storkrig, sjuårskrigen. Storbritannia vant. Frankrike måtte gi fra seg alle områder i det østlige Nord-Amerika -
Parisfreden
Slutten på 7 årskrigen -
Uavhengighetskampene
Fra 1763 - 1783. -
Britene innfører innførselstoll
-
Britene innfører stempelskatt
-
Marie Antoinette og Ludvig den 16 gifter seg
-
The Boston Tea Party
-
Ludvig den 16
Regjerte fra 1774 til 1792 -
Blodige sammenstøt mellom kolonistene og britene
En felles hær dannes -
Uavhengighetserklæringen (Declaration of Independence)
Representanter fra alle de 13 koloniene møtes i Philadelphia. Thomas Jefferson utformet erklæringen. Alle representantene skrev under. Basert på opplysningsfilosofene; folkesuverenitet, frihet, fornuft. Verdens første menneskerettserklæring
USA dannes som stat, og innbyggerne kalte seg amerikanere. -
Støtte fra Frankrike
Både penger, våpen og hærstyrker -
Storbritannia anerkjenner USA som uavhengige
-
Matmangel
-
Grunnloven (Constitution of the United States)
Bygger på maktfordelingsprinsippet. -
Menneskerettigheter Frankrike
Etter en rystende sommer klarte nasjonalforsamlingen å vedta Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter. Den bygde på flere av ideene fra den amerikanske uavhengighetserklæringen og Rousseaus folkesuverenitetsprinsipp. Makten utgikk fra nasjonalforsamlingen, altså folket. Likhet for loven, medfødte rettigheter, privat eiendomsrett og rettsikkerhet var grunnleggende for alle. -
Revolusjonen starter
I stenderforsamlingen var det omtrent like mange delegater for hver stand. Siden tredjestanden representerte 98 prosent av befolkningen ønsket de dobbelt så mange mandater og at de skulle ha en stemme hver. Kong Ludvig 16 sa ja til flere mandater, men de fikk ikke en stemme hver. Kirken og adelen var lojale mot kongen så dette sikret ham kontroll over forsamlingen. Beslutningen skapte raseri i tredjestanden. 17. juni erklærer de seg som Frankrikes nasjonalforsamling. Kongen godkjente dette. -
USAs første president
-
Stenderforsamlingen
-
Stormingen av Bastillen
-
Kvinnenes marsj til Versailles
-
Bill of Rights (Loven om rettigheter)
Begrenser handlingsrommet til de føderale myndigheter, og garanterer folkets rettigheter; Ytringsfrihet, religionsfrihet, trykkefrihet, rettsikkerhet og organisasjonsfrihet. -
Ny grunnlov
De neste to årene jobbet nasjonalforsamlingen med å reformere det franske politiske systemet. Den økonomiske krisen var første prioritet. For å styrke statens finanser vedtok de å konfiskere den katolske kirkes eiendommer, disse ble langt ut for salg og kjøpt av middelklassen. Frankrike var fortsatt et monarki, men måtte dele makten med nasjonalforsamlingen. -
Frankrike blir en republikk
Slutt på monarkiet -
Revolusjonskrigene
Fra 1792 til 1815. Gikk over til napoleonskrigene etter 1799.
Ludvig den 16 kontaktet andre eneveldige herskere for å slå ned opprørende i Frankrike. På den andre siden ville mange tilhengere av revolusjonen krig, for å spre revolusjonen til nabolandene. -
Ludvig den 16 henrettes
-
Marie Antoinette henrettes
-
Skrekkveldet
Fra 1793 til 1794. 17000 mennesker ble henrettet med giljotin. -
Napoleon blir eneveldig hersker
Napoleon tar over makten i Frankrike og fører til slutten på revolusjonen.