French revolution 6

Den Franske Revolusjon (Charlotte)

  • Stenderforsamlingen

    Stenderforsamlingen
    Stenderforsamlingen var et rådslagningsmøte med tre stender. Der ville adelsfolkene stille et krav: Hvis de skulle betale skatt, ville de ha mer makt. Både andrestanden og tredjestanden hadde flest stemmer. Kongen fryktet opprør og kaos. Han så ingen annen mulighet enn å kalle inn stenderforsamlingen, slik adelen krevde.
  • Ballhuseden

    Ballhuseden
    Selv etter uker med diskusjoner klarte ikke stenderforsamlingen å komme til enighet. Men 20. juni 1789 samlet representantene for tredjestanden seg i en gymsal for ballspill i Versailles. I dette ballhuset ble representantene enige om å erklære seg som nasjonalforsamling. Avtalen kalles for Ballhus-eden.
    Mange regner Ballhus-eden som starten på den franske revolusjonen. Med den hadde borgerne i tredjestanden bestemt at det nå var tredjestanden som hadde makten. De var jo flest
  • Kvinnetoget i Versailles

    Kvinnetoget i Versailles
    Folket ville ha mer. I oktober samlet rasende og sultne kvinner fra Paris seg til et tog mot Versailles. De fikk følge av flere på veien. Utstyrt med våpen tvang de kongen og dronningen med seg tilbake til slottet i Paris. Der kunne folket ha kontroll på kongeparet. Kongeparet kom aldri tilbake og ble holdt i fangenskap resten av sitt liv.
  • Stormen på Bastillen

    Stormen på Bastillen
    Folk flest var spent på utfallet av det store rådslagningsmøtet i Versailles, men mange ble skuffet. Medlemmene av nasjonalforsamlingen var selv privilegerte; de hadde utdanning, høye stillinger eller mye penger. Ikke alle ønsket å gjøre for store forandringer. Men folk flest var utålmodige. Da de hørte at kongen samlet militære styrker for å slå tilbake mot nasjonalforsamlingen, gikk bønder over hele landet til angrep på kongens og godseiernes eiendommer.
  • Period: to

    Blodbad under skrekkveldet

    Mens krigen raste i Europa, begynte et blodig oppgjør i Frankrike. Alle som ble mistenkt for å være mot revolusjonen eller vennlig innstilt til kongen, ble arrestert, dømt til døden og deretter henrettet.

    Høsten 1792 erklærte en nyvalgt nasjonalforsamling Frankrike som republikk. Kongen ble tiltalt for å ha sviktet landet sitt. Han ble henrettet i 1793. Likevel stoppet ikke forfølgelsene og henrettelsene av uskyldige under det grusomme skrekkveldet, som varte fra 1793 til 1794.
  • Napoleon Bonaparte

    Napoleon Bonaparte
    I årene som fulgte, fortsatte sterke krefter å slåss om makten i Frankrike. Det ble ikke ro før den svært populære generalen Napoleon Bonaparte tok over makten i 1799. Napoleon gjorde seg selv til eneveldig hersker. Revolusjonen i Frankrike var over, men kampen for folkesuverenitet og maktfordeling var likevel ikke vunnet.
  • Period: to

    Napoleons død

    Napoleon Bonaparte tok makten i Frankrike i 1799. Han ville ta over hele Europa. Han var også opptatt av at landene som var under fransk kontroll, skulle ha god styring av staten. Men andre herskere ville ikke gi opp sin egen makt. De samarbeidet om å kjempe mot den franske herskeren. I 1815 tapte Napoleon et avgjørende slag ved Waterloo i det nåværende Belgia. Seierherrene sendte Napoleon til en liten øy langt ute i Atlanterhavet, St. Helena. Der bodde han til han døde seks år senere.