Middelalderen

  • Period: 871 to 871

    Harald hårfagre

    Harald Hårfagre var konge i Norge. Tradisjonelt er han blitt framstilt som den første kongen over hele Norge etter å ha slått sine motstandere i slaget i Hafrsfjord. Tilnavnet sitt fikk han fordi han ifølge sagaene skal ha nektet å klippe hår og skjegg før samlingen av Norge var gjennomført.
  • Period: 872 to 1537

    middelalderen

  • Period: 900 to 900

    leidangen innføres

    Leidangsordningen baserte seg på at bøndene skulle stille skip, mannskap, våpen og kost for kongen, som kunne kalle ut leidangen på kort varsel dersom han trengte styrker til forsvar av riket.
  • Period: 900 to 1349

    Leilendinger

    Leilending var en person som leide skyldsatt jord av en jordeier. En leilending var bonde, men hans status var lavere enn odelsbonden, om gårdene ellers var like. Frem til 1700-tallet var de fleste norske bønder leilendinger
  • Period: 1015 to 1028

    Olav Haraldson (den hellige)

    Olav den hellige, også kjent som Olav Haraldsson, var konge i Norge i perioden 1015–1028. Olav førte rikssamlingen av landet videre og spilte en grunnleggende rolle ved innføringen av kristendommen i Norge. Størst betydning fikk han som rikshelgen etter sin død i slaget på Stiklestad 29. juli 1030.
  • Period: 1016 to 1100

    Nye byer

    I 1016 ble sarpsoborg opprettet, 1020 bergen, 1050 oslo, 1100 vagar
  • 1019

    Endringer med kristendommen

    Endringer med kristendommen
  • Period: 1028 to 1031

    Borgerkrigene

  • 1030

    Olav Haraldson (den hellige)

    Olav Haraldson (den hellige)
    Innførte kristendommen i norge
  • Period: 1152 to 1537

    erkebispesete i Nidaros

    Var det eneste katolsek erkebispedømme i Norge, men bispesete i Nidaros og med St. Olavs gravkirke Nidarosdommen som kirke.
  • Period: 1260 to 1460

    Norgesvelde

    Norgesveldet er en betegnelse som kom i bruk på 1800-tallet i forbindelse med nasjonalromantiske forestillinger om at Norge hadde en fortid som stormakt, og var en betegnelse på de besittelsene
  • 1273

    Magnus Lagabøte

    Magnus Lagabøte
    Magnus VI Lagabøte Håkonsson var konge av Norge i perioden fra 1263 til 1280. Han giftet seg med Ingeborg, datter av Erik Plogpenning av Danmark, og fikk sønnene Eirik og Håkon, som begge ble konger. Magnus var nesteldste sønn av kong Håkon Håkonsson og Margrete Skulesdatter.
  • Period: 1397 to 1523

    Kalmarunionen

    Kalmarunionen var en personalunion mellom kongerikene i Danmark, Norge og Sverige som ble dannet i 1397 og oppløst i 1523. Unionen inkluderte også områder under svensk herredømme i Finland, de norske skattlandene Færøyene, Island og Grønland, og jarledømmene Orknøyene og Shetland.
  • 1517

    Reformasjonen innføres

    Reformasjonen innføres
    I Norge, som i Europa forøvrig, innebar reformasjonen mer enn et trosskifte. I tillegg til å innføre den lutherske tro og kirke med makt, la kongen Norge under Danmark. I ettertid er reformasjonen et av de store vendepunktene i europeisk historie.
  • 1535

    bondekommunialisme

    bondekommunialisme
    Bondekommunalisme er et begrep laget i moderne tid for å beskrive lokalsamfunn og lokalstyring i Norge fra senmiddelalderen og opp til moderne tid. Uttrykket kan defineres som samhandling i lokalsamfunnet for å løse offentlige oppgaver.
  • 1536

    Norgesparagrafen

    Norgesparagrafen
    Norgesparagrafen er det tredje avsnittet i håndfestningen som kong Christian III utstedte 30. oktober 1536. Den innebar først og fremst at det norske kongeriket skulle innlemmes under den danske krone, på lik linje med de danske landsdelene.
  • Period: 1537 to

    Union med Danmark

    Danmark og Norge utgjorde sammen med Sverige en personalunion, Kalmarunionen, fra 1387. I 1536 hadde Sverige gått ut av unionen, og Norge ble definert som et dansk lydrike, eller en provins. Det dreide seg med andre ord ikke lenger om en union, men om ett rike bestående av to hovedland, helstaten Danmark-Norge.
  • Period: to

    Union med Svergie

    Unionen mellom Sverige og Norge var en forening av de to separate og selvstendige kongerikene Norge og Sverige i perioden fra 1814 til 1905, da de to statene var i personalunion under én felles monark