Kapittel 3, 4, 5, 6 og 7

  • Period: 400 to 600

    Folkevandringer

    Mange folkeslag måtte på vandring for å finne seg et nytt sted å bo etter at hunere kom inn i Europa fra øst.
  • Period: 500 to 1000

    Tidlig middelalder

  • 622

    Islam

    Muhammed fikk flere guddommelige åpenbaringer som ble skrevet ned i det som kom til å bli Islams hellige bok, Koranen. Muhammed måtte rømme fra hjembyen Mekka pga at han praktiserte Islam og mente at den eneste guden var Allah.
  • 750

    Kirkestaten

    Paven fikk støtte fra kongemakten i Frankerriket, slik at han fikk gradvis kontroll over et område som strakte seg fra byen Roma og på tvers av Italia. Grunnlaget for Kirkestaten.
  • Period: 800 to 1050

    Vikingtiden

    I 793 angrep vikinger klosteret på Lindisfarne i England. Dette var et av de brutale vikingtoktene som skandinaviske vikinger gjorde i England for å skaffe ressurser og makt. Disse varte helt til det som regnes som det siste vikingtoktet, nemlig slaget ved Stamford Bridge i 1066 der den norske kongen Harald Hardråde prøvde å erobre England, men feilet. Dette nederlaget regnes som den definitive slutten på vikingtiden.
  • 900

    Rikssamling

    På slutten av 800-tallet slo Harald Hårfagre en rekke småkonger fra Vestlandet i slaget i Hafrsfjord. Etter dette klarte han å vinne overherredømme i Norge.
  • Period: 935 to 1020

    Kristningen av Norge

    Håkon den gode var den første kongen som forsøkte å kristne landet, men han ga opp da han så hvilken motstand det skapte. Senere kom Olav Tryggvason og ble konge av Norge. Han prøvde også å kristne landet, men han gjorde det på en mye mer brutal måte. Folk som ikke lot seg omvende til kristendommen, risikerte å bli drept, lemlestet eller forvist fra landet. Dette gjorde han upopulær og han ble drept i år 1000. Etter kom Olav Haraldsson og gjorde kristendommen til Norges offisielle religion.
  • Period: 1000 to 1300

    Høymiddelalderen

    En roligere periode der folketallet, handelen og byene vokste. Det var også en økning av kirkens makt og i kongerikene begynte det en statsutvikling hvor de fikk et fastere styringsapparat.
  • 1095

    Korstogene

    Pave Urban 2. oppfordret alle Europas fyrster om å bidra til å frigjøre Jerusalem og andre hellige steder fra muslimene. Korsfarerne klarte å erobre områder i Det hellige land, men de ble tilslutt drevet tilbake av den kurdiske hærføreren Saladin i 1187.
  • Period: 1130 to 1217

    Borgerkrigene

    I 1130 døde den norske kongen Sigurd Jorsalfare og betegnes som et tidskille der Norge gikk fra en tid med fred og stabilitet til indre motsetninger og borgerkriger. Ofte var grunnen til disse stridene, tronfølgereglene. De åpnet for at flere kongesønner kunne kreve kongsmakt. Bak tronkreverne var det ofte stormenn som var på jakt etter rikdom og makt. Derfor kan man se på borgerkrigene som en generell kamp om ressurser i samfunnet etter at mulighetene for vikingtokter tok slutt.
  • 1215

    Magna Carta

    Etter et stort nederlag for Frankrike tvang stormennene Kong Johan å signere et dokument, Magna Carta, som sa at kongen ikke kunne kreve inn nye skatter og avgifter uten samtykke av landets stormenn. Møtene der kongen måtte rådføre seg med stormennene ble kalt parlamentum. Dette var grunnlaget for det britiske parlamentet.
  • Period: 1217 to 1266

    Norgesveldet

    Norgesveldet var da Norge var på sitt geografisk største. Jemtland, Herjedalen og Båhuslen som i dag er svenske områder, og øyene Island, Grønland, Færøyene, Shetland, Orknøyene, Suderøyene (til 1266) og øya Man (til 1266) var alle underlagt den norske kongsmakten.
  • Period: 1300 to 1500

    Seinmiddealderen

  • 1347

    Svartedauden

    Svartedauden var en pest som ble spredd fra lopper som hang seg på rotters pels. Pesten spreddte seg raskt og drepte trolig rundt 40 millioner mennesker i Europa. På grunn av pesten ble det en knapphet på arbeidskraft som igjen gjorde at godseierne måtte redusere jordleien eller tilby andre gunstige betingelser. Så for menneskene som overlevde ble livet generelt bedre.
  • 1349

    Svartedauden i Norge

    Pesten rammet Norge hardt og halvparten av Norges befolkningen døde pga svartedauden. Dette førte selvfølgelig til menneskelig lidelse, men på lengre sikt ble levekårene for vanlige folk bedre. Adelen ble derimot fattigere og gjorde at Norge på sikt fikk færre mennesker å rekruttere til ledende stillinger og færre til å verne Norges interesser i den senere unionen med Danmark.
  • Period: 1350 to 1453

    Hundreårskrigen

    Krigen var mellom England og Frankrike og dreide seg om hvem som skulle styre Frankrike, etter at den franske kongen, Karl 4., døde uten å etterlate seg en mannlig arving. Krigen endte med at engelskmennene ble drevet ut av Frankrike, men krigen førte til store tap og kostnader for begge sidene.
  • Period: 1389 to 1523

    Kalmarunionen

    Kalmarunionen var en personalunion mellom Sverige, Norge og Danmark
  • 1453

    Det østromerske rikets fall

    I 1453 erobret osmanske styrker Konstantinopel. På grunn av dette kollapset den siste delen av det østromerske riket. Osmanene endret da navnet av byen til Istanbul og gjorde den til hovedstaden i riket sitt.
  • 1492

    Oppdagelsen av Amerika

    Columbus var en italiensk sjøfarer som etter å ha snakket med den spanske dronningen Isabella fikk tre skip for å teste hans teori om at den raskeste veien til India må være rett vest. Det han ikke visste var at han hadde kommet til Amerika og ikke India, så han kalte de innfødte "indianere".
  • 1497

    Portugals sjøvei til India

    Vasco da Gama var den første europeeren som oppdaget sjøveien til India. På grunn av hans oppdagelse opprettet Portugal handelsstasjoner og krydderimporten fra Øst gjorde Lisboa til en av verdens viktigste byer.
  • 1500

    Leonardo da Vinci og Nicolas Copernicus

    På 1400-1500 tallet tok både Leonardo da Vinci og Nicolas Copernicus veldig viktige steg vekk fra kirkens rammer for hva vitenskapen skulle være. Da Vinci sine anatomiske studier av menneskekroppen og Copernicus' sin forskning på planetenes bevegelser viste at en vitenskapelig revolusjon var rett rundt hjørnet.
  • Period: 1516 to 1556

    Det tysk-romerske riket

    Tyskland var i realiteten en løs forbundsstat etter middelalderen. Gjennom arv fikk Habsburg familien kontroll over Tyskland, Spania, Nederlandene og deler av Italia og nådde sitt toppunkt da Karl 5. inntok tronen. Han styrte over den største konglomeratstaten Europa hadde noengang sett.
  • 1517

    Martin Luther (reformasjonen)

    I 1517 skrev Luther en liten pamflett med 95 kritiske merknader mot kirkens tilbud til at folk kunne kjøpe seg fri fra synder ved hjelp av penger. Dette var starten på et opprør mot paven og den katolske kirken. Til slutt endte det opp med at den romerske kirken ikke lenger var enerådende og måtte konkurrere mot protestantiske statskirker.
  • 1532

    Inkarikets fall

    Francisco Pizarro fikk tillatelse fra dronning Isabella til å invadere Inkariket i spanjolenes navn. Pizarro hadde mye færre soldater enn det inkaene hadde, men han klarte å kidnappe keiseren Atapuhalta. Dette var en katastrofe for inkaene og uten deres sterke leder kom underliggende spenninger fram. Imperiet brøt da sammen på kort tid og ble erobret av spanjolene.
  • Oct 30, 1536

    Reformasjonen av Norge

    Reformasjonen av Norge gikk ut på at den dansk-norske kongen, Fredrik 1. ønsket å innføre en reformasjon av kirken for å gå over til en protestanstisk statskirke. Danskenes nye konge Kristian 3. undertegnet en håndfestning som sa at Norge ikke lenger skulle være et eget rike, men heller en dansk provins.
  • Period: to

    Eneveldet

    Eneveldet er en politisk styreform hvor det blir gitt ubegrenset makt og absolutt suverenitet til en monark.
  • Period: to

    Eneveldet i Norge

    I 1660 ble oldenborgerstaten til et enevelde som betydde at de ble et absolutt monarki. Kong Fredrik 3. og hans etterfølgere vedtok at all makten skulle bli lagt hos kongen av Danmark-Norge.
  • The Bill of Rights

    I 1689 vedtok Parlamentet i England erklæringen The Bill of Rights som satte grenser for kongemakten, og som spesifiserte hvilke rettigheter Parlamentet hadde. Den inneholdt også bestemmelser som sikret ytringsfriheten, faste parlamentsvalg og retten for statens undersåtter til å henvende seg til kongen med klager uten frykt for å være straffet.