Forside romfartshistorien

Romfartshistorien 1950-2016 + Fremtiden Hanna 8a

  • Dennis Tito

    Dennis Tito
    Dennis Tito er en amerikansk millionær som ble kjent blant de fleste da han selv betalte $20 millioner for å være med på en romferd. Han ble derfor kjent som en romturist, men siden han hadde hjulpet til med mange vitenskapelige eksperimenter i verdensrommet foretrakk han heller å bli kalt "Uavhengig forsker". Tito gjorde en avtale med Space Adventures og ble med på den russiske romferden Sojuz TM-32 og var i rommet i nesten 8 dager.
  • Laika

    Laika
    Laika var det første levende pattedyr i verdensrommet. Hunden døde etter bare noen få timer. Sputnik 2 var romskipet som Laika ble sendt opp i. Romskipet bevegde seg i bane rundt jorda. Laika ble sendt opp for at forskere kunne kartlegge og planlegge eventuelle reiser til verdensrommet med mennesker.
  • Første mann i verdensrommet.

    Første mann i verdensrommet.
    Jurij Gagarin var den første mannen i verdensrommet.
  • Apollo 11.

    Apollo 11.
    Månefartøyet, Apollo 11 var romskipet som sendte de første menneskene til månene. Dette var en amerikansk romteleskopprosjekt. Oppskytningen var ved John F Kennedy Space Center den 16. Juli 1969. Fartøyet landet på månen den 20. Juli. Ca seks timer senere tok Neil Armstrong det første skrittet på månen.
  • Apollo 17- månelanding.

    Apollo 17- månelanding.
    Apollo 17 er den sjette og foreløpig den siste månelandingen som er gjennomført. Saturn V-rakett fra Cape Kennedy var det romferden ble skutt opp med. Apollo 17 ble skutt opp 6. des 1972 i Florida. Mannskapet som ble sendt opp sammen med Apollo 17 var Eugene Cernan, Ron Evans og Harrison Shmitt. Målet med å sende opp Apollo 17 var å kartlegge månens topografi med laserbasert høydemåler og undersøkelse av hvordan månene reagerer på Jordens gravitasjon.
  • Voyager 1

    Voyager 1
    Voyager 1 er en amerikansk romsonde, helt ubemannet som tilhører Voyagerprogrammet. Romsonden ble skutt opp 5. nov 1977. Grunnen til oppskyningen var at Voyager 1 skulle kartlegge og oppdage solsystemets ytre deler. Voyager 1 er den første romsonden som har klart å ta klare bilder av både Jupiter og Saturn. Disse to planetene var Voyager 1 sitt hovedmål, men ellers har Voyager utforsket solvinden og heliosfæren. Det er målt at Voyager 1 kan komunisere med Jorda helt til 2020. .
  • Iras

    Iras
    Satellitten Iras ble skutt opp til verdensrommet. Iras var den første satellitten med infrarødt bildesystem. Hovedsakelig ble Iras skutt opp for å kartlegge himmelretningene med nettopp dette infrarøde bildesystemet. Satellitten ble skutt opp 26. Jan 1983 men ble først aktiv i starten av Februar. 22. Nov samme år gikk Iras tom for flytende helium (dets drivstopp) og derfor kunne ikke oppdagelsene fortsette videre. Iras klarte å opdage 98% av himmelen samt med et eventuelt nytt solsystem.
  • Romstasjonen Mir.

    Romstasjonen Mir.
    Romstasjonen Mir var hovedsakelig en Sovjetisk romstasjon, men i 1991 overtok Russland etter oppløsningen av Sovjetunionen. Mir ble bygget for å holde seg i toppform i 3 år, men totalt holdt den ut i 16 før den sakte men sikkert i 2001 styrtet ned i Stillehavet. I løpet av disse 16 årene var det over 100 kosmonauter og astronauter som oppholdet seg på romstasjonen. I 1991 var det siste mannskapet på romstasjonen Mir før de tok turen hjem til jorda.
  • Hubble teleskopet.

    Hubble teleskopet.
    Hubble-teleskopet er oppkalt etter den amerikanske astronauten Edwin p. Hubble og er et speilteleskop. De 2,4 dm Hubble-teleskopet består av, styrer fra Jorda. Det at teleskopet er et speilteleskop vil si at den har evner til å se lyssvakere objekter i verdensrommet. NASA er kilden til oppskytningen av Hubble med romfergen Discovery 24. April 1990. Hubble går i bane rundt Jorda i 600 km høyde. Det var en stor feiring i 1999 på grunnlag av at Hubble teleskopet hadde vært i rommet i 10 år.
  • Nye måner.

    Nye måner.
    1. Juli 1990 ble det offesielt at forskerene hadde funnet ut, studert og oppdaget nye måner ble oppdaget på planeter i solsystemet vårt.
  • Japan- bæreraketter.

    Japan- bæreraketter.
    Japan får inn fler bæreraketter som gir landet mulighet til å bli med på fler samarbeidsprosjekter.
  • Mars landing.

    Mars landing.
    Mars PathFinder var en rakett som sendte roboten Sojourner til Mars den den 4. Des 1996. Dette var et prosjekt styrt av Amerika og den amerikanske romfartsorganisasjonen, NASA, som var de første som eksperimenterte med en robot på Mars. Det tok 7 måneder men den 4. Juli 1997 landet Sojourner endelig på. Mars. Selve roboten var 65 cm lang, 30 cm høy, 48 cm bred og veide 10,5 kg. Roboten var sekshjulet. Sojourner tok 16 materialprøver ulike sendte 550 bilder tilbake til jorden.
  • Philae

    Philae
    Landingsfartøyet Philae er det første landingsfartøyet som landet på en komet. Philae eies av European Space Agency, men styres av Deutsches Zentrum für Luft und Raumfahrt. Det sies at fartøyet skulle ha vært fastspent til Banesonden Rosetta helt til den koblet seg av og landet på kometen.
  • kommunikasjonssatellitter

    kommunikasjonssatellitter
    Det blir sendt opp kommunikasjonssatellitter slik at menneskene som lander på diverse planeter kan holde kontakten.
  • Sent opp Rover.

    Sent opp Rover.
    Det blir sendt opp en planet rover som kan utforske fremmede områder på en planet. Dette har for det meste sammenheng i Mars turen, men det skal også bli sendt opp Rover andre steder.
  • Kolonier.

    Kolonier.
    Det er planlagt å bli sendt opp deler til prosjektet om å bygge forskjellige kolonier. Dette er for det meste i sammenheng med enveisturen til Mars.
  • Enveis tur til Mars.

    Enveis tur til Mars.
    Innen 2030 er det bestemt en enveis tur til Mars. Reisen er nøye planlagt. I 2016 sender forskere opp kommunikasjonssatellitter slik at menneskene som lander på Mars kan holde kontakten. I 2018 blir det sendt opp en planet Rover som kan utforske fremmede områder på planeten. I 2020 sendes diverse deler til kolonien opp. I 2022 er det bestemt at avreisen fra jorda til Mars skal skje. Mange mener at landingen på mars vil bli i 2023, men forskerne tror det vil bli forsinket. Det var 2 mill påmeldt.