Romfart

Romfartshistorien Andrea

  • Laika

    Laika
    Laika ble skutt opp i rommet i Sputnik 2. Laika var det første pattedyret i verdensrommet, men døde i rommet bare etter et par timer. Det var viktig for romfartshistorien at Laika ble skutt opp i rommet fordi forskerne trengte å vite hvordan et levende dyr hadde det i verdensrommet.
  • Jurij Gagarin - første mennesket i verdensrommet

    Jurij Gagarin - første mennesket i verdensrommet
    Jurij Gagarin var en sovjetisk astronaut som ble det første mennesket i verdensrommet og til å fly i bane rundt jorden i 1961. Rundt klokka 9 om morgenen (Moskva tid), ble raketten skutt opp. De første ordene han skal ha sagt etter at han var kommet opp i bane rundt jorda var: "Jeg ser jorden, den er så vakker." Når han var i bane hadde Gagarin ingen mulighet til å kontrollere fartøyet. Dette ble kontrollert av sovjetiske datamaskiner fra bakken. Hele romferden varte 108 minutter.
  • Månelandingen

    Månelandingen
    Den 20. juli 1969 holdt verden pusten. Det var de modige mennene Neil Armstrong, Buzz Aldrin og Michael Collins som reiste til månen med Apollo 11. Armstrong var den første som gikk på månen. Mens han gikk på månen, sa han disse berømte ordene: "One small step for a man, one giant leap for mankind. Armstrong tok med blant annet flere månesteiner slik at forskerne kunne ta prøver, og finne ut av mer om månen.
  • Apollo 17 landet på månen

    Apollo 17 landet på månen
    Apollo 17 var den ellevte romferden i Apollo-programmet, og var den sjette og foreløpig den siste månelandingen som er gjennomført. Apollo 17 landet i et område på månen kalt "Taurus Littow." Med apollo 17 ble det brakt med flere steinprøver tilbake til jorden. Dette var viktig, fordi analysene skulle gi opplysninger om månens alder.
  • Voyager 1 og 2

    Voyager 1 og 2
    Voyager programmet består av to romsonder. Voyager 1 og Voyager 2. De ble sendt opp for å utnytte den gunstige planetoppstllingen sent på 70-tallet. De skulle kun studere Jupiter og Saturn, men det viste seg at de fungerte så de bare fortsatte ut i rommet. Voyager 2, ble den første romsonden som besøkte planetene Uranus og Neptun.
  • IRAS - romteleskop

    IRAS - romteleskop
    IRAS var et internasjonalt romteleskopprosjekt med USA, Nederland og Storbritannia som medlemmer. Målet med dette prosjektet var å kartlegge himmelretningene, slik at man kunne finne himmellegemer. Teleskopet rakk å kartlegge 98% av himmelen før prosjektet var over.
  • Hubble - teleskopet

    Hubble - teleskopet
    Hubble - teleskopet er et speilteleskop oppkalt etter den amerikanske astronomen Edwin P. Hubble. Noen av observasjonene som Hubble-teleskopet gjorde var: Nærmere studium av Uranus sin måne Puck og en rekke blider av galakser, stjernetåker.
  • Dennis Tito - verdens første romturist

    Dennis Tito - verdens første romturist
    Dennis Tito er en amerikansk multimillionær som ble kjendis da han ble den aller første romturisten, som betalte for å bli med på en romferd. På romferden Sojuz TM-32, tilbragte han syv dager, 22 timer og fire minutter i verdensrommet. Tito skal ha betalt 20 millioner dollar for ferden.
  • Kepler - teleskopet

    Kepler - teleskopet
    Kepler - teleskopet er et romteleskop laget av NASA. Keplerteleskopet skal lete etter eksoplaneter. Eksoplaneter er planeter som ligner på vår egen jord. Teleskopet har fått navn etter den tyske astronomen Johannes Kepler.
  • Curiosity lander må Mars

    Curiosity lander må Mars
    Curiosity er en radiodrevet rover og en del av NASA oppdraget Mars science labratory, hvis mår var å levere Curiosity trygt på Mars-overflaten. Curiosity er den fjerde roveren NASA har sendt til Mars. NASA sendte opp Curiosity til Mars fordi den har langt flere og mer avanserte vitenskapelige instrumenter enn de tidligere roverne, og vil derfor ha mulighet til å gjøre langt mer interressante målinger av geologi og klima på planeten. Oppskytningen fant sted den 26. november 2011.
  • Første landingsfartøy på komet

    Første landingsfartøy på komet
    I 2014 var det første gang at et menneskeskapt objekt landet på en komet. Romsonden het Rosetta og den hadde brukt ti år på reisen til denne bestemte kometen. Den europeiske romfartsorganisasjon hadde planlagt denne reisen i 20 år. Det var i 2004 de skjøt opp fartøyet, men ikke før 12. november at landingsfartøyet til Rosetta "Philae" landet på kometen 67p. Hele målet med denne ferden var å undersøke kometns støv og is for å finne partikler fra verdensrommets første tid.
  • Fremtiden - Marslanding

    Fremtiden - Marslanding
    "Mars one" er et selskap som har et prosjekt om at 24 personer skal bli skutt opp å bo på Mars, vel vitende om at de aldri kommer tilbake. Planen med denne ferden er å sende seks grupper på fire personer til Mars. Hver gruppe sendes opp med to års mellomrom, og den første gruppen skal etter planen legge ut på den syv måneder lange reisen i 2022. Målsettingen til Mars One er at om 100 år, skal omkring 1000 mennesker bo på Mars. I 2018 skal en kommunikasjonssatelitt settes opp.