-
Montesquieu og maktfordelingsprinsippet
Opplysningsfilosofen Montesquieu gir ut en bok der han foreslår å dele makten på tre: lovgivende makt til en folkeforsamling, utøvende makt til en konge/regjering, og dømmende makt til domstolene. Dermed kunne man unngå maktmisbruk. -
Rousseau
Opplysningsfilosofen Rousseau kommer med ideene om folkesuverenitetsprinsippet, dvs. at all statsmakt skal komme fra folket. Han var også en forkjemper for menneskerettighetene. -
"Encyclopedien" - det første leksikonet - ble gitt ut.
Nå lå kunnskapen åpen for alle. I hvert fall alle som kunne lese. 17 binds leksikon. -
Period: to
Problemene tårner seg opp
I 1783 og 1784 hadde vulkanen Laki utbrudd på Island. Asken blåste inn over Europa. Somrene ble kalde, og avlingene dårlige. Brødprisene steg, og folk brukte halve lønna på brød. Krigene mot Storbritannia hadde tømt statskassen, og kongen trengte mer penger. Ideene til opplysningsfilosofene og vitenskapsmennene ble mer populære, mens styresettet og kirkemakten mistet støtte. -
Kongen innkaller til stenderforsamling
Krigen mot Storbritannia hadde vært dyr. Nå ville kongen innføre mer skatt for tredjestanden. I tillegg ville han at adelen også skulle begynne å betale skatt. Ingen ville være med på dette, uten å få være med å styre til gjengjeld. Dermed måtte stendene møtes. Dette hadde ikke skjedd siden 1614... -
Tredjestandens representanter danner nasjonalforsamling
Tredjestanden stilte dobbelt så mange representanter i stenderforsamlingen som de egentlig skulle ha: 600 i stedet for 300. Nå tar de makten; de har jo flertall! -
Stormingen av Bastillen
Den 14 juni 1789 hadde befolkningen i Paris fått nok. De stormet fengselet i Paris, hugde hodet av fengselskommandøren, og satte fangene fri. -
Privilegiene avskaffes
Adelen mister fordelene sine. Mange flykter til nabolandene. -
Menneskerettighetene blir vedtatt
Nasjonalforsamlingen bestemmer at menneskerettighetene gjelder alle! -
Kvinnetoget til Versailles
Et tog av misfornøyde mennesker tar seg til Versailles. Mange av dem er kvinner. De ønsker billigere brød, og roper at de vil ta med seg "bakeren, bakerkona og den lille bakergutten" tilbake til Paris. Heretter må kongefamilien bo på det gamle slottet i sentrum av byen. -
Kongefamilien prøver å flykte
Kongefamilien kler seg ut som tjenere, og forsøker å ta seg ut av landet. De blir gjenkjent rett før grensen til Østerrike, og tas til fange. -
Period: to
Revolusjonskrigene 1792-1802
Frankrike er redd nabolandene skal gripe inn i revolusjonen, og velger å angripe. -
Frankrike starter krig mot Østerrike
Dette er starten på de såkalte "revolusjonskrigene". Nabolandene var skeptiske til revolusjonen, og franskmennene var redd for at de skulle angripe dem. Derfor angrep de først. -
Monarkiet avskaffes.
Kong Ludvig 16. blir tvunget til å gi fra seg makten. -
Period: to
"Terroren" 1793-1794
Denne perioden var den mest brutale under revolusjonen. Nesten 40 000 mennesker ("fiender av revolusjonen") ble henrettet. -
Kong Ludvig 16. blir halshugget
-
Dronning Marie Antoinette henrettes
Dronningen ble aldri populær i Frankrike. Hun kom fra Østerrike, som var en gammel fiende av landet. -
Georges Danton blir halshugget
Danton var en av lederne under revolusjonen. Han forsøkte å bremse den verste brutaliteten, men havnet selv i giljotinen. -
Maximilien Robespierre blir henrettet
Robespierre ledet revolusjonen i den blodigste perioden, fra 1793-1794. -
Period: to
"Direktoriet" 1795-1799
Fem menn tok styringen i Frankrike, som en slags miniregjering. -
Napoleon gjør statskupp
-
Period: to
Napoleonskrigene 1803-1815
Frankrike kriger mot England, Østerrike, Preussen og Russland -
Napoleon blir keiser
Napoleon utnevner seg selv til keiser over Frankrike. Hans kone - Josephine - blir keiserinne.
