-
Stenderforsamlingen møtes
Den franske kongen Ludvig 16. kalte inn til stenderforsamling for første gang på 175 år. Bakgrunnen var at kongen nødvendig å skrive ut nye skatter, og det kunne han i følge fransk tradisjon ikke gjøre uten å få samtykke fra in generalstenderforsamling. -
Frankrikets nasjonalforsamling
Utarbeidingen av en ny grunnlov og oppløsningen av eneveldet. -
Bastillen
Angrepet på fengselet Bastillen fant sted. Folket fryktet at kongen planla et militært angrep mot folket, og derfor angrep de fengselet for å få tak i våpen og ammunisjon. -
Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter.
Denne erklæringen bygger på de samme prinsippene som den amerikanske uavhengighetserklæringen og Rousseaus folkesuverenitetsprinsipp. Makten ble gitt i større grad til folket, og staten skulle sørge for å beskytte enkeltmenneskene. -
Kvinnetoget til Versailles
Kvinnetoget gikk fra Paris til Versailles. Det var stor mangel på brød i Paris, og både i hovedstaden og i store deler av Frankrike var det hungersnød. Kongen ble tvunget til å åpne sine forråd og tvunget til å følge med kvinnetoget tilbake til Paris der han innrettet seg i Tuileriepalasset. -
Kongen og dronningen arrestert og fengslet
Kong Ludvig 16. og dronning Antoinette ble oppdaget idet de utkledd som borgerskap prøvde å flykte til Østerrike. Bakgrunnen var det mange fryktet, nemlig at kongen i skjul prøvde å motarbeide revolusjonen. Arrestasjonen ble tolket som et bevis på at kongen stod i ledtog med utenlandske makter. -
Frankrikes 1. grunnlov
Med denne grunnloven kalles Frankrike formelt for et konstitusjonelt monarki. Det betyr at kongens makt er begrenset av i konstitusjon. Makten skulle deles i tre: lovgivende, utøvende og dømmende makt.Menneskerettighetserklæringen innledet grunnloven. Den skilte mellom aktiv og passiv borgere. Det inconbar i praksis at stemmeretten kun var forbeholdt menn over 25 år som hadde formue og / eller eiendom. Staten konfiskerte kirkens eiendommer. -
Frankrike erklærer krig mot Østerrike og Preussen
Krigen hadde utgangspunkt i revolusjonen på den måten at den var en krig mellom dem som støttet revolusjonen og ville spre ideene og dem som fryktet revolusjonen og ville stoppe den. Krigen "radikaliserte" den revolusjonære bevegelsen. Jakobinerklubben og sansculottene nødvendige å avskaffe kongedømmet og erstatte det med i republikk. Hensikten var hele tiden å gjøre alt for å forsvare revolusjonen. -
Period: to
Terroren
Folk som kunne mistenkes for å motarbeide revolusjonen risikerte henrettelse. Jeg spissen for terroren stod Robespierre. Han begrunnet i systematisk terror med Rosseaus ide om almennviljen. Fordi republikken var et uttrykk for almennviljen, måtte opposisjon lukes ut. Bare da kunne republikken reddes. Mellom 25.00 og 40.000 mennesker ble henrettet. Robespierre endte selv med å bli drept i 1794. -
Period: to
Direktoriet
Etter flere ytterliggående grunnlover, vedtok en nå at en skulle ha en lovgivende forsamling med to kamre og en utøvende myndighet med 5 personer (direktoriet). Stemmeretten ble igjen begrenset til dem som hadde eiendom eller formue -
Kongen henrettet
Kong Ludvig 16. ble dømt for forræderi og dømt til døden ved henrettelse. Dronning Marie Antoinette ble også henrettet. Frankrike er dermed i republikk.